Da har jeg måtte krypet til korset og begynne å melde meg inn i div. nettsamfunn. Har valgt å melde meg inn i Facebook, Wiki - sosweb og ikke minst det som er obligatorisk, del og bruk.
Som sikkert noen ser ut fra tidligere blogginnlegg så er det vel liten tvil om at det er kritikeren i meg som kommer til å melde seg når jeg skal omtale de ulike nettsamfunn.
Jeg har tidligere ikke vært med i noen form for nettsamfunn av denne typen tidligere. For det første fordi jeg ikke ser helt nytten av det, slik jeg har inntrykk av at de brukes og til dels fordi jeg blir litt usikker på hvor mye informasjon om meg som person det skal ligge å sveve på nettet.
Uten at jeg har gjort det helt store i de ulike nettsamfunner så ser jeg en del potensiale i noen av dem, men og en del spørsmål til andre.
Til det som er faglig relater ser jeg ikke noen problemer emd bruk av div nettsamfunn, men til personlig bruk mener jeg det er en del grenser som kan/bør/skal settes.
"Del og bruk" og "sosweb"
Ser jeg på som to gode nettsamfunn for faglig bruk. "Del og bruk" er uten tvil et faglig nettsamfunn som jeg ser stor nytte av, da en kan dele, stille spørsmål etc, til flere enn bare de som sitter på samme avdeling hver eneste dag. Dette medfører og at en har muligheter for å hente inn nye impulser fra andre steder i landet og ikke lenger bare fra innad på egen skole. På den andre siden så gir det og muligheten for å skape en enhetlig forståelse for hvordan bl.a. vurdering kan være på ulike trinn, noe som etter mitt syn vil være rettferdig for den enkelte elev uavhengig av skole.
Minuset, om en kan kalle det det, er at en må være i en form for arbeidsmodus, og gjerne måtte reflektere over en del ting litt mer seriøst enn på andre nettsamfunn. Noe som kan oppleves stressende.
"sosweb" har etter mitt syn et stort potensiale for bl.a elevarbeid. Her kan en f.eks. lage felles notatsamling og på den måten kan den enkelte hjeple hverandre til å bli bedre. På mange måter kan en ha samme kjøreregler som på f.eks Wikipedia.
"Facebook"
Ja så var det denne facebooken... hva skal en si om det. Slik jeg opplever det og ser hvordan venner og kjente bruker det, så er det i hovedsak til personlige ting og ikke faglige ting dette blir brukt til. Og det kan jo være vel og bra, men etter nå å ha vært medlem i ca 3 uker og 50 venner/venners venner/bekjente/ukjente/etc som har meldt sin interesse, så har jeg reflektert litt over dette fenomenet.
Mange av de som jeg nå er registrert som venner med ser jeg legger ut informasjon om div gjøremål som har/skal bli gjort i løpet av en dag og hendelser/opplevelser.
Når en i tillegg ser hvem som legger seg til som venner så er dette en praksis som jeg er svært skeptisk til. og hvorfor det??
Skal prøve å få det litt frem her:
For det første så er det veldig mange som jeg rett og slett ikke har noe med å gjøre og som derfor ikke har noe med hva jeg bedriver dagene med. Kan selvfølgelig avvise disse personene, men det er praksis som i liten grad blir brukt, og hvordan kan jeg mene det? Vel når noen har 300-700 venner så kom ikke og fortell meg at dette er personer i din nærmeste vennekrets.
Dessuten så vil jeg tro at terskelen for å avvise en person som en ikke har interesse av å ha kontakt med kan være høy, da det kan oppleves sårende for den avvist personen. Her har en mulighet for å signalisere en hel del bare ved å bekrefte eller ikke god kjenne en person, etter mitt syn. se forøvrig link
her.
Hvis en ikke har Facebook, ville en antakelig bare møtt denne personen sjeldent eller aldri og da kan en heller være overbærende for den anledningen og føre en overfladisk samtale.
Så er det vel noen som lurer på om jeg har opplevd dette, og nei det har jeg ikke.
Grunnen til at jeg er skeptisk til alt det personlige som legges ut er ikke bare pga av hvilke rettigheter jeg gir fra meg, til f.eks. bruk av bilder mm, men og det går heller mer på det personlig/private fysiske liv kontra det digitale liv.
For etter mitt syn så bygges relasjoner ved at en bruker tid sammen og deler av sine liv, men og at en har særegne opplevelser sammen med ulike mennesker.
En skitur med en kamerat er en opplevelse som jeg helt fint kan dele med andre, for det er jo ingen hemmelighet at vi var på skitur. Men det er en opplevelse som vi har sammen og som skaper relasjoner mellom oss og som er "vår" opplevelse, og ikke alle andre sine.
Det at jeg fikk se min datters første skritt, gav en særegen opplevelse mellom meg og min datter og er en av fordelene ved å være forelder. Det er jeg som er hennes nærmeste pårørende, men det er de særegne opplevelsene som skaper nærmere relasjoner mellom meg og henne. Og skal "alle", nære og fjerne ta del i disse opplevelsene, i form av blogg, facebook, video, etc, så mener jeg det vil være med å svekke en del relasjoner.
For meg handler det ikke om å bevare statshemmeligheter eller skjule ulovligheter, men rett å slett å ta vare på de opplevelsene som en har sammen.
Det betyr ikke at en ikke kan dele over nett, men da bør en ha lukkede områder som en gjør det på til en begrenset gruppe mennesker i nærmeste krets.
Det er ikke facebook, etter mitt syn. En har muligheten til det, men det er ikke slik det brukes pr i dag (da hadde man ikke hatt 600 "venner")
